Tilbake til artikler

Hva er livslang læring? ©

Av Ingrid Hole

Hva vet den enkelte av oss om livslang læring og hvem har ansvaret for den? Mjøsutvalget har kommet med en ny utredning Frihet med ansvar (NOU 2000:14) og her står det: ”Utdanningene skal legge grunnlaget for livslang læring.”

Hvor ligger ansvaret for å ta denne utredningen på alvor og legge forholdene til rette for den voksne i videreutdannelse? Er det læreinstitusjonene, arbeidsgiver eller enkeltindividet?

Her i landet er det to læringsmodeller: læring i arbeid og den tradisjonelle utdanning. Det er store forskjeller i hvordan disse systemene definerer kunnskap, måler kompetanse og sikrer kvaliteten på den samlede kompetansen hos enekltindividet.

Mjøsutvalget (NOU 2000:14) kommer med en reform som skal omfatte alle voksne, både de som er i og utenfor arbeidslivet og utvalget ser problemstillingen i et langt og et kort perspektiv. En viktig forutsetning for gjennomføringen av reformen er at arbeidsgivere, arbeidstagere og det offentlige bidrar konstruktivt i gjennomføringsprosessen. Det må legges til rette for finansiering, permisjoner og ikke minst må utdanningsinstitusjoner forberede seg til å ta imot den voksne. Nå skal alle bli ivaretatt og sikres muligheter. Prosjektet går ut på å videreutvikle kunnskaper og ferdigheter for den voksne som vil selv, og som vil ta vare på egne muligheter i en livslang læringsprosess.

Hva er handlingskompetanse?
Å finne en god metode som kan definere og sammenligne kunnskap og ferdigheter fra arbeidslivet og utdanningssystemet er viktig.

Videre er det viktig å synliggjøre den tause kunnskapen ved å få arbeidstakeren til å sette ord på egen kunnskap. Innholdet i den virkelige kompetansen vet utøveren best selv. Derfor mener jeg den enkelte må bevisstgjøres om hva egen kompetanse er. Kan vi uttrykke denne, får kompetansebegrepet en mer rettferdig virkelighet.

Hvordan måle kompetanse?
Innen normerte eksamener danner fagplaner ”en garanti” for kvaliteten på læringsprosessene. Sluttresultater står i forhold til det som er offentlig og godkjent.

Bedriftene derimot har behov for å få kartlagt den helhetlige kompetanse for å holde seg løpende orientert om, og sette ord på, den virkelige og sanne kompetanse medarbeiderne har. Dette danner et sannere bilde av hvilken konkurransekraft bedriftene har.

Når utredning blir til reformer, må læreprosessen trekkes nærmere praksis og orienteres mot profesjonene. Utdanningsinstitusjonene må komme i dialog med bedrifter og organisasjoner, slik at endringer og reformer ikke fører oss i mange ulike retninger.

Intensjonen må være: hvordan holde fokus på livslang læring? Det er viktig at utdanningsinstitusjonene og bedriftene vet hvordan de skal ”møte” og ivareta enkeltindividet når den voksne ønsker mer læring. Det er viktig for enkeltindividet å sette ord på egen kompetanse.

Artikkelen er skrevet av Ingrid Hole.
Daglig leder og seniorrådgiver